Vålerenga og Storhamar står ansikt til ansikt i semifinaleserien som starter nå på søndag. Lagene har en turbulent historikk, både på tribunen og på isen. Vi skal myse litt på historien som gjør dette til ishockeynorges heteste oppgjør.
50-tallet, guttelaget og «Henger`n»
Først reiser vi tilbake til 50-tallet hvor klubbene har sine første treffpunkter. Den 10. mars 1956 spiller Storhamar sin første hjemmekamp. Motstander er Vålerengas guttelag. VIFs unggutter blir til slutt for sterke og vinner kampen 9-2. Guttelaget til Vålerenga på den tiden besto av flere spillere som senere skulle bli norgesmestere for de kongeblå.
Den 31. oktober 1958 var Vålerengas stjerne, Terje «Hengern» Hellerud, sentral da Norges ishockeyforbund hadde propagandamøte på Hamar for å fremme ishockeysporten blant byens innbyggere. Over 300 gutter var stuet sammen i en sal og hørte at «Hengern» fremsnakket sporten. VIF-gutten brukte et friskt språk og hadde en svært uttrykksfull mimik. Dette gjorde at salen ofte brøt ut i latter. «Henger`n» øste av sin kunnskap samtidig som han demonstrerte skudd og puckbehandling i praksis.
«Putte» første målscorer
Så skulle det være et opphold frem til 70-tallet. Storhamar rykket opp til 1. divisjon og debuterte på øverste nivå sesongen 1977/78. Den 11. oktober 1977 spiller Vålerenga og Storhamar sin første obligatoriske kamp mot hverandre. Vålerenga vinner kampen greit med sifrene 12-2. Harry «Putte» Haraldsen blir stående i historiebøkene som spilleren som scoret VIFs første obligatoriske mål mot Storhamar. Kruttønna Finn Paulsen satte Storhamars første obligatoriske scoring mot Vålerenga. Etter to sesonger i første divisjon rykket Storhamar ned, og det var først på 80-tallet den store rivaliseringen startet.
80-tallet, relasjonen tar fyr
Utover 80-tallet mønstret Storhamar et lag som kunne spise kirsebær med de store gutta. Det var ofte mange mennesker til stede under oppgjørene, og ulike utenomsportslige hendelser begynte å prege kampene. Når Vålerenga gjestet Storhamar ishall var det ofte fyll og slagsmål som sto i fokus fra tilreisende VIF-supportere. Etter flere små episoder eksploderte det lørdag 18. oktober 1986. Kampen ble utsatt i flere timer siden dommertrioen ikke hadde ankommet hallen. Det beryktede «apeberget» fylte tiden frem til kampstart med blotting, slagsmål og fyll. Tidligere på dagen hadde VIFs supportere også besøkt et kjøpesenter i Hamar hvor de løp nakne, stjal øl, og kom med obskøne gester til vettskremte hamarsinger. Vålerenga vant kampen på Hamar 6-4. Etter kampen var begeret fullt for Storhamarfansen. De var i ferd med å storme spillerbenken til Vålerenga for å jule opp VIFs spillere. Leder i Storhamar, Lasse Beckmann, fikk heldigvis roet gemyttene. Denne kampen markerer et paradigmeskifte i forholdet mellom klubbenes supportere. Resten av 80-tallet ble preget av voldsepisoder i så å si hver eneste kamp. Supporterbussen til Vålerenga, den beryktede «blåbussen», ble alltid eskortert inn og ut av Hamar av flere politibiler.
90-tallet, mere slagsmål
Utover 90-tallet var det stort sett to lag det sto mellom når «bøtta» skulle deles ut. Vålerenga og Storhamar. På supporterfronten fortsatte utenomsportslige hendelser å prege oppgjørene mellom lagene. 8. oktober 1995 smalt det hardt igjen. Denne gangen var det i spillerboksen til Vålerenga. Storhamars trener, Göran Sjöberg, var særdeles misfornøyd med dommernes prestasjoner på isen og kastet notatblokken sin på isen. Sjöberg ble utvist av dommeren og måtte gå i garderoben. For å komme til garderoben måtte Sjöberg gå gjennom spillerboksen til Vålerenga. Etter noen velvalgte gloser fra Vålerengas Øystein Olsen braket Sjöberg og Olsen sammen i et durabelig slagsmål. Da Sjöberg etter hvert ble geleidet vekk fra VIFs spillerboks av flere vakter, kom en Vålerengasupporter ned fra tribunen og leverte et knyttneveslag i ansiktet på Sjöberg.
Videre var 90-tallet preget av flere hendelser som har vært med å prege forholdet klubbene mellom. Blant annet raserte Vålerengas supportere puben til Storhamars Ole Eskild Dahlstrøm etter en kamp, samt at en Storhamarsupporter med nedsatt funksjonsevne ble utsatt for vold under et besøk på Jordal Amfi.
Continentalcupen
I november 2000 kom Vålerenga og Storhamar i samme gruppe i continentalcupen. Europacupturneringen ble spilt i Hamar-OL Amfi og Vålerenga skulle måle krefter med Storhamar, London Knights og Keramin Minsk. Vålerenga slo blant annet Storhamar 7-5 og kunne avansere til neste runde i continentalcupen hvis Storhamar unngikk å tape med mere enn tre mål mot London Knights. Storhamar tapte kampen 9-1 og London Knights gikk videre på Vålerengas bekostning. Vålerengas ledere beskyldte den gang Storhamar for å «legge seg» slik at Vålerenga ikke gikk videre. Det ble et stort mediestyr i etterkant og temperaturen mellom klubbene og supporterne ble høyere enn noensinne.
Finaleserien 2004
Utover 2000-tallet hadde Vålerenga og Storhamar noen episke oppgjør. Finaleserien i 2004 står for mange som tidenes thriller i norsk ishockey. Lagene fulgte hverandre tett i finaleserien. Vålerenga hadde matchpuck i den sjette kampen på Jordal Amfi og hadde alle muligheter da Storhamar fikk 5 minutters utvisning på tampen av kampen. Dessverre for Vålerengas del serverte Vålerengas keeper, Tommy Lund, pucken til en storhamarspiller som kunne legge pucken i det tomme målet. I kamp syv var det stinn brakke i Nordlyshallen. Det offisielle tallet var 7409 tilskuere, men Storhamars ledere innrømmet i etterkant at tallet var nærmere 9-10000 mennesker. Ved full tid var stillingen 1-1, men Michael Smithurst sendte Storhamar til himmels med sin 2-1 scoring 1 minutt og 54 sekunder ut i 2. ekstraperiode.
Alexander Nervik vs Mikael Tjällden
I desember 2005 skjedde en hendelse som det ofte refereres til supporterne mellom. Vålerengas Alexander Nervik satte en ureglementert, knallhard takling mot Storhamars Mikael Tjällden. Tjällden ble liggende på isen og til slutt ført bort i en ambulanse. Tjällden kom dessverre aldri tilbake på isen etter dette sammenstøtet.
Temperaturen synker, og stiger
Utover 2010-tallet ble temperaturen på tribunen litt roligere etter nesten 25 år med overopphetet temperatur. Fra 2015-2020 var styrkeforholdet lagene mellom ofte asymmetrisk. Vålerenga hadde en periode hvor de satte tæring etter næring. Etter at Vålerenga flyttet tilbake til Jordal Amfi har klubben bygget laget stein for stein. Lagene mønstrer per dags dato to solide og sterke spillerstaller. Temperaturen på tribunen har økt i takt med Vålerengas prestasjoner, og forrige sesongs kvartfinaleoppgjør var en smak av god gammel rivalisering. Nå er det bare å glede seg!
SLUTTSPILLSTATISTIKK
Vålerenga og Storhamar har spilt 86 sluttspillkamper mot hverandre. Vålerenga har vunnet 44 kamper, hvorav 5 kamper etter sudden death. Storhamar på sin side har vunnet 42 kamper, hvorav 7 kamper etter sudden death. Målforskjellen er 268-226 i favør Vålerenga. Lagene har spilt totalt 18 sluttspillserier mot hverandre. 2 kvartfinaleserier hvor lagene har vunnet 1 gang hver, 8 semifinaleserier hvor Vålerenga har vunnet 5 og Storhamar har vunnet 3, samt 8 finaleserier hvor begge lag har vunnet 4 ganger hver.